Organer

Det er inntil 7 livreddende organ som kan bli gitt ved en organdonasjon. Det er bukspyttkjertel, hjerte, lever, 2 lunger og 2 nyrer.
Under følger en beskrivelse av hver av organene.

Bukspyttkjertel

Bukspyttkjertel inngår i fordøyelsesystemet.
Den produserer hormonene insulin og glukagon. Disse slippes ut i blodet.
Det meste av kjertelen består imidlertid av celler som lager fordøyelsevesken bukspytt, som slippes ut i tolvfingertarmen like nedenfor magesekken. Denne væsken inneholder enzymer som bryter ned protein og fett slik at kroppen kan nyttegjøre seg av disse. I tillegg er denne væsken basisk for å nøytralisere det sure mageinnholdet idet det forlater magesekken.

Hjerte

Hjerte er en muskel som pumper blodet rundt i kroppen. Hjertemuskelen består av fire hulrom, et venstre (atrium) og et høyre forkammer og et venstre og et høyre hjertekammer (ventrikkel)
Blodet kommer fra kroppen inn i det høyre forkammeret til høyre hjertekammer og derfra ut i det lille kretsløpet (lungekretsløpet). Da blir blodet tilført oksygen fra lungene før blodet kommer tilbake til hjerte i venstre forkammer. Det blir pumpet ut i den store livspulsåren via venstre hjertekammer.
Et menneskehjerte er hos en voksen person litt større enn en knyttneve og veier ca 300-350 g.

Lever

Leveren er et stort kjertelorgan som har en rekke viktige funksjoner i kroppen. Blant annet inngår den i fordøyelse systemet.
Leveren er det sentrale organet for stoffskifte, det organet som tilslutt bearbeider alle de næringsstoffer som fordøyelseprosessen har frigjort. Leveren kalles gjerne ”kroppens kjemiske fabrikk”.
Fargen på leveren er rødbrun og den deles gjerne i to avgrensede seksjoner, kalt leverlapper. Vekten på leveren hos en voksen person er ca 1,5 kg. Det relativt myke og viktige organet ligger godt beskyttet bak ribbene.

Lunger

Lungene er det sentrale organet i åndedrettssystemet. De to lungene ligger i brysthulen på hver sin side av brystskilleveggen. De har form som tresidige pyramider og hviler på mellomgulvet. Lungene er delt i såkalte lungelapper, men høyre og venstre lunge er ikke identisk oppbygget. Hos mennesker har høyre lunge tre lungelapper (over-, under- og midtlapp), mens den venstre kun har to (over- og underlapp).
Lungene innholder millioner av lungeblærer og er ansvarlig for blodets tilførsel av oksygen og avsetning av karbondioksyd. Lungeblærene er utformet slik at det området som står for luftskiftet utgjør et areal på 80 m² hos et voksent menneske.

Nyre

Nyre er et organ som utgjør begynnelsen på urinveiene. Mennesker har normalt to nyrer, men vi greier oss fint med en. Hvert nyreorgan veier ca 125-500 g.
Nyren består av to vevslag, ytters liggen den rødbrune nyrebarken og innerst den gulaktige nyremarken.
Nyrens hovedfunksjon er:
– å fjerne avfallsstoffer fra blodet
– stabilisere vevsvæskens trykk og volum
– bidra til nyrens syre/base balanse
– lage glukose av andre råstoffer enn karbohydrater
– danne EPO-hormoner som stimulerer til dannelse av røde blodceller i beinmargen
– omdanne den inaktive formen av vitamin D til den aktive formen
– produsere hormonet renin som er med på å opprettholde blodtrykket.
Avfallsstoffene fra vevsvæsken blir skilt ut som urin og samler seg i nyrebekkenet, en traktformet overgang mellom nyre og urinleder, før den renner ned i urinblæren. Utskillelsen av urin varierer fra 0,4 til 4 liter pr.døgn, avhengig av væskeinntaket. Hvis nyrene slutter å fungere, vil avfallsstoffer samle seg opp og forårsake en urinforgiftning.