Kan alle som dør, være donorer?
Alle kan være donorer, men for at organene skal kunne benyttes må vedkommende dø av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning. Videre er det en forutsetning at dødsfallet inntreffer mens pasienten er innlagt på et av landets 28 donorsykehus. Det er ingen aldersgrense for å være donor.

Kan homofile bli organdonorer?
Ja, seksuell legning har ingen betydning.

Jeg har en tatovering, kan jeg bli donor?
En tatovering forhindrer ikke organdonasjon. Faktisk er det ganske mange som har tatovert et synlig merke på kroppen for å vise at de har et positivt standpunkt til organdonasjon.

Hvilke organer kan jeg gi bort og må jeg i tilfelle si ja til å gi bort alle disse organene?
Vi har syv organer vi kan gi bort; ett hjerte, to lunger, to nyrer, en lever og én bukspyttkjertel. Når du informerer dine nærmeste om din holdning til donasjon kan du også si fra hvilke organer du er villig til å gi bort.

Har man dårlig tid ved en organdonasjon?
For at en organdonasjon skal være mulig må pasienten bli erklært hjernedød på et donorsykehus. Man opprettholder da funksjonene i organene ved hjelp av blant annet respirator, noe som gjør at man har tid. Nok tid til at de pårørende skal få snakket sammen om hva man ønsker om ikke personen selv har utrykt dette skriftelig eller muntlig.

Kan jeg bestemme hvem som skal få mine organ?
Nei det er ikke mulig. Selv om man har noen venner eller slektninger som venter på et organ så vil det være andre kriterier som gjelder for tildeling av organ.
Det må være blodtypelikhet, lik størrelse på organene og i noen tilfeller også vevslikhet.
Et hvert organ som er til rådighet for transplantasjon blir gitt til den pasienten som til en hver tid trenger det mest etter at kriteriene over er fyllt.

Kan de pårørende få vite hvem som har fått organene?
Det er lovfestet at donasjon skjer anonymt. Pårørende vil likevel få opplyst om hvilke organer som er benyttet og om transplantasjonen(e) har vært vellykket.

Får familien anledning til å ta farvel med den avdøde før donasjon finner sted, og får familien den avdøde tilbake etter at donasjon har funnet sted?
Familien vil alltid få anledning til å ta avskjed med den avdøde før donasjon finner sted. Etter at donasjon har funnet sted, vil operasjonssåret bli sydd igjen som etter en vanlig operasjon og den avdøde bli stelt på samme måte som andre som dør på sykehus.
Pårørende kan om de ønsker det, delta i stell av den avdøde og arrangere en minnestund slik det ofte gjøres etter dødsfall på sykehus. Donasjon medfører vanligvis at utlevering av den avdøde fra sykehuset til familien/begravelsesbyrået vil bli forsinket med ca. 24 timer.

Blir det vanlig begravelse etter en organdonasjon?
Ja, det blir en vanlig begravelse etter en organdonasjon. Men det er mulig at begravelsen kan bli forsinket med inntil 24 timer.

Hva er kirkens syn på donasjon?
Den norske kirke er positiv til organdonasjon. Det gjelder også de aller fleste kristne kirkesamfunn, inkludert den katolske kirke. Det finnes imidlertid andre religiøse grupper som har en kritisk/negativ holdning.

Kan legene ta organer fra avdøde uten tillatelse?
I loven om transplantasjoner (Lov nr. 6 av 9.2.1973) står det;
”Fra avdød som skriftlig eller muntlig har truffet bestemmelse om det kan organer og annet biologisk materiale tas til behandling av sykdom eller legemsskade hos en annen.
Selv om slik bestemmelse ikke er truffet, kan inngrep som nevnt foretas på personer som dør i sykdom med mindre avdøde eller hans nærmeste har uttalt seg mot det, eller det er grunn til å anta at inngrepet vil være i strid med avdødes eller hans nærmestes livssyn, eller andre særlige grunner taler mot inngrepet. Avdødes nærmeste skal så vidt mulig underrettes om dødsfallet før inngrepet finner sted.”
Selv om loven her åpner for muligheter til å benytte organer fra avdøde til transplantasjoner uten at det foreligger tillatelse fra avdøde eller pårørende, så gjøres dette aldri i Norge.
Fast praksis er som følger;
Når donasjon er aktuelt skal helsepersonell alltid spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon. Dersom avdøde hadde tatt en positiv beslutning, enten muntlig eller skiftlig i form av for eksempel et donorkort, er det denne som skal legges til grunn for gjennomføring av donasjon. Dersom pårørende likevel sterkt motsetter seg donasjon har donoransvarlig lege under visse omstendigheter anledning til å avvike fra avdødes ønske.
Dersom de pårørende gir uttrykk for at de ikke kjenner den avdødes holdning til donasjon, men ikke motsetter seg dette, kan donasjon gjennomføres.
I tilfeller der den avdødes holdning til donasjon var negativ, gjennomføres ikke donasjon selv om de pårørende skulle stille seg positiv til dette.

Hvem anses som de nærmeste pårørende?
Iht. forskriftene er de nærmeste den/de som den avdøde hadde uttalt at han betraktet som sin/sine nærmeste da han levde. Hvis den avdøde ikke hadde opplyst om dette da han levde, vil det være den/de som i størst grad hadde varig og jevnlig kontakt med den avdøde. Utgangspunkt er følgende rekkefølge:
Ektefelle/samboer, barn, foreldre, søsken, besteforeldre, evt. andre familiemedlemmer som stod avdøde nær.

Hva skal jeg gjøre hvis jeg ikke har nære pårørende?
Hvis du ikke har noen som du anser som dine pårørende så kan du fylle inn navn og tel.nr. til to av dine nærmeste, for eksempel gode venner, på donorkortet. Du må sørge for å informere disse om din beslutning.

Hvordan kan vi være sikker på at pasienten er død?
Han puster jo, og kroppen er varm? Det er respiratoren som sørger for at pasienten “puster”. Den sørger for at blod pumpes rundt i kroppen som derfor holdes varm. Kobles respiratoren av vil hjerte stoppe. Men legene har fastslått at hjernen ikke lenger får tilført blod på grunn av skader som er oppstått. Uten blodtilførsel ødelegges hjernen i løpet av svært kort tid.
Det er svært strenge medisinske prosedyrer som må følges for å fastslå at hjernen ikke får tilført blod og all hjerneaktivitet er opphørt. Det foretaes en såkalt “angiografi”, en røntgenfotografering av hjernen. Den fastslår med 100% sikkerhet at hjernen ikke har blodtilførsel og at all elektrisk aktivitet er opphørt og at hjernen dermed er uopprettelig ødelagt.

Hvem foretar uttak av organer fra de avdøde og hvor foregår transplantasjonene til de som skal motta organene?
Det er et team av spesialister fra Rikshospitalet som i hvert enkelt tilfelle reiser (evt. med ambulansefly) til det sykehuset hvor den avdøde ligger og foretar uttak av organer fra den avdøde. De bringer organene med seg tilbake til Rikshospitalet hvor alle transplantasjoner foregår.

Kan man få betalt for å gi bort sine organer?
Det er strengt forbudt å betale for bruk av organer fra avdøde.

Kan også levende mennesker gi bort organer?
Pårørende og nære venner av en pasient som trenger en ny nyre, kan i slike tilfeller gi bort en av sine to friske nyrer. Det kreves imidlertid at giver og mottaker har samme blodgruppe og en viss ”vevsforlikelighet”.

Hva skal jeg gjøre dersom jeg ønsker å si ja til donasjon?
Da bør du gjøre som følger:
- Informer minst to av dine nærmeste pårørende om din beslutning.
- Fyll inn og undertegn et DONORKORT. Her må du fylle inn navn og tel.nr. til de to av dine nærmeste som du har informert om din beslutning.
Donorkortet finner du på ditt lokale apotek eller du kan laste det ned på denne siden.
Hvis du får problemer med å skrive ut kortet, finner du vår brosjyre ”Organdonasjon – ta stilling nå” på alle apotek og legekontor. Brosjyren inneholder donorkort. Kortet skal du bære på deg i lommebok eller veske. Din beslutning skal ikke registreres hos oss eller hos andre.

Ønsker du også å inkludere evt. mindreårige barn så kan du gjerne gjøre dette ved å tilføye dette på donorkortet. Større barn kan også selv ha sitt eget kort, men her må foreldrene alltid oppføres som pårørende.